Helt siden 1807 har Ulefos Hovedgaard vist oss intet mindre enn et stykke klassisk europeisk kulturhistorie midt i Telemark. Riksantikvaren har for lengst slått fast at hovedgården er det viktigste empirebygget i Norge, og med rette kan vi si det er den eneste palladianske villaen. Byggherren Niels Aall var en typisk representant for sin tid, en del av «slekten fra 1814», slekten som bygde samfunnet vi nå nyter godt av. Niels Aall var på Eidsvoll i 1814, ikke som folkevalgt, men som Norges første Toll- og handelsminister. Niels Aall bidro med mat under barkebrødstiden, han var med under opprettelsen av Norges bank og han signerte fredsavtalen «Mossekonvensjonen» som stoppet krigen mot svenskene i august 1814. Pengene til å reise den vakre bygningen, kom fra familien Aalls handelshus i Porsgrunn. I tre generasjoner hadde de bygget seg til full kontroll på markedet for trelasteksport. De eide store skogområder, sagbruk som skar tømmeret fra skogene til trelast, og skip som eksporterte trelasten til det europeiske markedet. Det store sagbruket på Ulefoss var også familien Aalls, og da Niels arvet sagbruket i 1798, gikk han raskt i gang med planene om en sommer- og representasjonsbolig. Den palladianske villaen ble grundig planlagt og gjennomført. Da bygget sto ferdig i 1807, haddet det kostet 33.000 riksdaler. 200 år etter tilsvarte det 171 millioner kroner. Det klassiske bygget understreket både rikdom og sosial tilhørighet; avstanden til vanlige folk i bygda var stor. Ulefos Hovedgaard er helt unik i Norge, det finnes ikke noe annet bygg som ligner. Det lar seg klassifisere som empire eller klassisisme, den arkitektoniske stilen som oppsto etter at man hadde gravd frem antikkens kultur etter år i glemselen. Det er lett å se søylene, symmetrien og kuppelen. Hvem som egentlig bidro med hva da Ulefos Hovedgaard ble bygget, har forblitt noe av en hemmelighet. Vi vet at Jørgen Henrik Rawert laget de endelige byggtegningene, men antagelig lå utviklingen av det arkitektoniske konseptet hos Christian Collett. De to var begge blant de første norske arkitektene. Også byggherre Niels Aall bidro til utformingen gjennom plasseringen av gården, og en tydelig bestilling av en «bygning i antikk smak». Ulefos Hovedgaard har nå vært museum i over 30 år, også da Karen Aall (1911-2007) fremdeles bodde her. Hovedgården fremstår i stor grad slik den gjorde da familien Aall bodde her, men det er historien om Niels Aall som fortelles. Du kan også få en herskapelig parkvandring utendørs, der vi forteller historien om hvordan hagen en gang var i starten av 1800, litt om arkitektur og tanken bak dette flotte anlegget Ulefos Hovedgaard. Låvebygget og jordene generelt siden det er det Nicolay B. Aall som eier. Selve hovedhuset og parken er eid av en stiftelse og driftes i dag av Telemark Museum.